fredag 15. desember 2017

Min adventshistorie, del 16



16
Vesla løp inn til foreldrene og maste. «Jeg må på skolen, ellers blir kakedeigene mine ødelagt. Skjønner dere ikke det da?» Mamma slo oppgitt ut med armene. «Skolen er stengt i dag den. Jeg har ringt. De sa du bare kunne være hjemme. Snøplogen rekker ikke å få opp veien på lenge. Det kom jo over en halv meter i natt. Kan ikke vi bake da? Jeg har jo satt en haug med deiger jeg også!»
Pappa lo og foreslo at de skulle ut å måke litt. Men Vesla hadde andre planer. Hun ville til på ski til Erle. Klær ble funnet fram og skoleryggsekken ble tømt for pennal og bøker. «Jeg er sikker på at Erle også har snødd inne. Da kan jeg være den som redder henne fra å sulte i hjel!» Mamma hjelp henne med å få kakedeigene ned i to plastbokser og så var hun klar. Skiene var litt korte til henne, men det var kanskje like bra, for hun hadde ikke gått på ski siden forrige vinter. Møysommelig slet hun seg oppover bakken. Det snødde fortsatt og snøen var tung og våt.
Jona så med store øyne på jenta som strevde seg fram. Så rart med mennesker, de kunne ikke gå på ski som alle nisseunger. Å, som han savnet å leke litt. Kanskje han kunne låne de skiene siden? Kattene kunne da også bli med en tur. Han smilte ved tanken. Det ble nesten som å være hjemme det!
Vesla fikk av seg skiene og løp opp trappa. Erle hadde feid den, så det gikk lett. «Lever du?» ropte hun inn av døra. Da kom Julle fram! Han freste og gjorde seg stor og tøff. Vesla begynte å gråte, men heldigvis kom Erle. Hun fikk katten unna og henne en god klem. «Kjenner du ikke igjen katten min? Det er jo Julle! Han levde over brannen likevel. Jeg trodde det var du som hadde kledd på den jeg. Den hadde en fin genser, men jeg finner en ikke igjen? Nei, nei, da var det vel nissen sa? Du er jo iskald og våt! Her må noe gjøres!»

Hun fant fram en tørr ullstillongs som hadde krøpet godt i vask og et par sokker. Så fikk Vesla på seg trøye og en stor genser. Erle snurret rundt en strikk i ryggen og dermed passet det hele. «Det ser nesten ut som om du har vinger bak på ryggen nå, men det var da bare fint til deg! Du er jo søt som en engel. De våte klærne henger vi til tørk over vedovnen.»
Vesla gikk forsiktig bort til Julle. «Jeg kjente deg ikke igjen jeg. Tenk at du har mistet halen. Jeg kan lage en ny til deg jeg bare jeg har lært meg å hekle!» Jona som også hadde kommet inn spisset ørene. Hekle? Da trengte hun heklenåla. Det skulle bli spennende, for da kunne kanskje han lære den kunsten også!
Snart var de i gang med baksten. At Hedvig hadde ringt og fortalt hva som skulle skje, sa Erle ingenting om. Det ble flere plater med peppernøtter og smørkjeks. Jona slikket seg om munnen og håpet på en smak etter hvert. Men han tenkte bare på skiene. Plutselig gikk strømmen og det ble nesten mørkt i huset, selv om det var dagen. De tente mange stearinlys og radioen gikk på batteri, så julemusikken kunne fortsette. Det eneste problemet de hadde var veden. Erle sukket da hun tok de siste vedkubbene og la inn i ovnen. «Nå er det tomt! Ute er det så mye snø at jeg kommer meg da ikke til vedskjulet med det første!» 
Fortsetter....

4 kommentarer:

Tove Steinbo sa...

Jeg henger etter med lesing, da jeg har hatt kurs utenbys. Da blir det mye å ta igjen når jeg er tilbake. Men det er hyggelig å ha kurs om farger, for fargene betyr mye også i julen!
Jeg skal gå tilbake i historien og lese alle kapitlene når jeg får tid. Jeg gleder meg, for deførste kapitlene var veldig fine.
En god og fiolett adventsøndag ønskes av Tove/fargeneforteller.

naturglede/Randi Lind sa...

Hei Tove! Man rekker ikke alt vet du. Det er mye å stå i med på denne tiden av året. Koselig du tar deg tid til lese. Nyt adventstiden videre.Takk for hyggelige ord!

Jorunn Helene sa...

Så koselig å lese om Vesla og Erle, ja Kaker må man bake til jul. :)
Og her i huset er vi i full gang med smultringer. Mye å gjøre føre jul.
Ha en fin dag . Leser mere senere.
Klem. :)

naturglede/Randi Lind sa...

Hei Jorunn Helene! Takk for hyggelige ord fra deg. Ja, det er litt å stå i med, men jeg liker det. Kos deg videre mot juletid! Klem :)