mandag 11. desember 2017

Min adventshistorie, del 12




12
Jona dro i lua, for nok en gang var den for stor til han. Alt han gjorde feil reagerte den dumme lua på. Men han kom seg usynlig inn i huset og der var det liv. Vesla sang med til musikken av full hals. Kattungen Hektor trampet takten under bordet og Erle strevde med finne fram kopper og en kjele. Hun skulle koke kakao til dem, men ropte til da hun åpnet kjøleskapet for å hente melk. Jona rygget forskremt ut igjen og løp nedover mot gården. Han hadde jo glemt hva han hadde gjort der inne den dagen han gjorde nissestreker. Som han skammet seg. Han kjente hvordan lua strammet om ørene igjen, og stoppet da Kong Vinter sto foran han.
«Her var det mildvær ser jeg! Ikke mye snø å måke for deg nå, men du må da strø min gode mann. Til og med jeg fikk problemer av å gå i denne bakken! Jeg ser lua di passer bedre og bedre! Men hva er det jeg hører om at du er misunnelig på menneskene her? Hadde det ikke vært for dem, så hadde det blitt en stusselig jul for mange. Vi trenger hverandre skjønner du. Tenk så fine tanker Erle har. Hun har ingen slektninger selv, men hun gleder kanskje flere til jul enn mange andre. Ingen vil si at de ikke har råd til julegaver og ikke alle får ting dumpende ned fra en julenisse. Om det er en hjelpenisse fra menneskene, eller oss, spiller ingen rolle. Sammen klarer vi å glede flere. Husk det. Hvor har du gjort av oppgavesekken din forresten?»
Jona så ned og sparket litt med foten i den kramme snøen. «Jeg klipte hull i den og satte den på den skadede katten. Han hadde ikke pels igjen etter å ha vært med i en brann, så han trengte den bedre enn meg.»
Kong Vinter klappet han på hodet. «Du verden, du har begynt å tenke kloke tanker. Flott gjort. Gjør du like god jobb med resten av oppdraget, skal du se det blir mye grøt på deg på julaften og at lua passer hver dag. Lykke til!» Så var han borte. Jona sukket tungt. Det var visst bare å fortsette. Grøt ville han jo ha på julekvelden og kunne den lua bli passende, så ville han bli glad.
Vesla slapp det hun holdt på med og stirret storøyd inn i kjøleskapet sammen med Erle. Der på nederste hylle lå det en rad med ved? På hylla lenger opp, lå det to tomater som lignet mus. Ørene var halve druer som var festet med tannpirkere, øynene og nesen var nellikspikere. Halene var kokt pasta. På øverste hylla var tre gule epler satt opp på hverandre så de lignet en snømann. Men det rareste var da de helt opp melk i kjelen. Melken var rosa! Vesla fant en skje og smakte. «Det smaker jordbær?» Så lo de begge to. De kokte opp melken og drysset litt reven sjokolade over den. Til slutt la Erle forsiktig et pepperkakehjerte på toppen. Hjertet fløt så fint rundt før det smelte ned i melken. Det smakte nytt og annerledes, men de ble enige om at dette skulle de drikke flere ganger før jul! «Du er Erle Perle du og dette er nissemelk. Ikke sant? Pepperkaken ble liksom som små klumper i melken, men det var godt.» Hun rørte litt til og snart smakte melken litt krydder også.
Etterpå la de gavene med i esker så alt var klart til den dagen noen kunne kjøre det ned i bygda. Da husket Vesla på kurven hun hadde hatt med. «Vi har laget masse julepynt til deg. Se her da!» Hun helte innholdet ut over gulvet og viste stolt fram lenker, kurver og kongler. I det samme banket det på døra og inn kom Harald. Han bukket til dem begge og satte seg ned for å studere all pynten han også.
«Så fint Erle. Da mangler du bare et juletre da? Kan vi hente det sammen en dag kanskje? Jeg kan ta hesten med, så kan du slippe å gå den lange veien inn til juletrefeltet.» Vesla hoppet av glede. «Jeg også, jeg også. Om jeg får sitte på hesten med henne blir jeg prinsesse og hun kan være dronning. Du kan være konge da eller? Jeg skal lage kroner til oss! Ha det!» Som en vind var hun ute av døra og på vei hjem igjen. De to andre ble stående å smile til hverandre. Harald ryddet opp all pynten og spurte om Erle ville være med å gå en tur. Han hadde noe han ville vise henne, sa han.
Fortsetter….

1 kommentar:

Jorunn Helene sa...

Så koselig å lese her inne.
Lun og Koselig Historie, nissestreker er helt greit, når det ikke er verre enn litt
kjøleskapsmorro. :) men tror nok jeg hadde glant litt jeg også,
om det var pynta på maten.:)
leser meg videre.
klem .