fredag 1. desember 2017

Min adventshistorie del 1,




 JULEDRØM

1
Hvordan kom denne jula til å bli, undret Erle. Hun rettet litt på det viltre, håret, tittet ut av vinduet og sukket tungt. Ikke hadde hun noe av den gamle julepynten sin lenger og ikke hadde hun katten. Hun foldet hendene og så seg omkring i kjøkkenet. Ikke en ting minnet om livet hennes, ikke en eneste ting. Hun sukket igjen og satte over kjelen. Ordentlig kaffe kunne hun da unne seg. Hun burde vel ha kjøpt seg en sånn moderne kaffemaskin, men der var hun litt gammeldags. Lyden av at vannet i kjelen som koker opp, likte hun godt. Duften da hun drysset malt kaffe ned i og rørte rundt og ventetiden hun måtte ta for at det skulle godgjøre seg i kjelen, var fint. Så var det tid for å helle opp en kopp og nyte. Dette hadde hun lært av bestemor. Det ville hun fortsette med.
«Alle har det så travelt i dag, alt skal gå så fort,» mumlet hun for seg selv. Hun ville nyte hvert minutt. Ikke haste av sted til nye ting i ett sett. Hun smålo av seg selv. Mange synes nok hun var gammeldags, men det blåste hun i. Hun likte gamle ting av alle slag. Nå var hun førti, men følte seg da som en ungdom likevel. Sakte nippet hun til den glovarme kaffen, spiste litt av en pepperkake og så ut av vinduet igjen. Tankene gikk til barndommen og alle vennene. De hadde vært som erteris, men brått fikk alle fått det seg at de måtte se seg om. «Man kan ikke slå meg til ro uten å ha levd! En hel verden venter på oss. Kom igjen da!» sa de alle. Men hun hadde det fint som det var. Noen ganger føltes det ensomt. Hun kunne tenke seg en venn å gå tur med, en å drikke kaffe med, diskutere litt av hvert, eller få litt hjelp av. Hun som ikke kunne lage vaffelrøre en gang. Jammen godt de hadde mye ferdigmat i butikken, ellers hadde hun kanskje sultet!!!!
Det var allerede vinter på denne første dagen i desember. Adventstid! Erle, ville markere dagene mot jul. Hun tente et lys. Det fikk være en påminnelse god nok. 



Nede på gården av det to som tittet forsiktig fram fra vedskjulet. Den lille kattungen så spørrende på nissen. De var begge litt slitne etter reisen fra Vinterland. Sakte listet de seg fram i nysnøen og tittet inn av vinduet i hovedhuset. Der var det kveldsmat i kjøkkenet. Det så koselig ut med ferske rundstykker, fyr i peisen, stearinlys og musikk fra radioen. En liten jente satt og klipte papirfigurer. En lang remse hadde hun fått på plass i vinduet allerede. På gulvet satt det en gutt på en skinnfell. Han leste visst en artig historie, for han lo og smilte. Moren og faren drakk kaffe og pratet rolig samme. Det så koselige ut der inne.
Nisselua hadde glidd litt ned i panna på Jona, og han skjøv den på plass igjen. Det var uvant med så lang lue. Den var mye tyngre enn den han hadde hatt før. Men han var glad han var regnet som stor nå og hadde fått lue for voksne. I år skulle han nok klare gårdsarbeid og juleforberedelser fint. 

Katten og nissen gikk sammen oppover bakken mot det rødmalte huset til Erle. Det lå et lite stykke unna gården. Der røyk det fra pipa og de så en hånd forsiktig dra gardinen til side i vinduet mot veien. Et vennlig ansikt tittet ut i vinteren. Katten maste og ville løpe av sted, men den ble rolig holdt tilbake. «Ikke enda pusen, ikke enda!» sa nissen og klappet den på den myke pelsen. «Vi skal nok snart bli kjent med henne, tenker jeg. Men den sekken jeg fikk med meg hit fra Kong Vinter, var rar? Jeg fikk beskjed om å levere det til rett person, en og en ting? Se her da! Det er et bånd av et eller annet slag, med en svart klump midt på. Er den laget av leire tro? Den andre tingen er en pinne med krok på. Hvem kan ha bruk for sånt? Det tredje er rundt med en skrue liksom og en ring i den skruen på toppen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal finne de som eier dette. Det er jo bare noe søppel.» Han ristet oppgitt på hodet og la tingene på plass i sekken igjen. 

Borte i skogkanten knurret det høyt fra et skittent dyr. Han kvesset klørne og følte at han var klar til kamp. Der skimtet han noen som var ute og gikk på veien. Hvorfor skulle andre ut i mørket? Han var sulten, men kunne ikke gå nærmere husene før det ble stille. Raskt la han i vei etter en lyd i kvisthaugen bak ham, men han fant ikke noe. Ikke en mus i mils omkrets pleide å være trygg der han for fram. Men han klarte det visst ikke lenger? Kunne han få tak på noen brødskiver hos menneskene, så slapp han å anstrenge seg. Kroppen var sterk, selv om han også følte seg litt gammel? Noen ganger fanget han fortsatt mus etter mus, men det var ikke hver dag tennene klarte å dele opp middagen. Han snerret til et ekorn som sladret om at han var der, og tok lange skritt nedover mot husene, for nå var det stille der nede. Han bråstoppet og knurret høyt. Foran han sto det en kattunge. Han svingte ut en stor pote og den lille katten raste av sted så snøspruten sto omkring den. «Pass deg, for snart har jeg taket på deg!» skrek dyret ut. Sakte snek han seg etter katten nedover bakken. Han trodde han var alene nå, men bak han kom det en mann med langt grått hår og skjegg. Klærne var mørke, så han gikk liksom i ett med kveldslyset. På hodet hadde han en lang mørk strikkelue.
Fortsetter….

6 kommentarer:

Tove Steinbo sa...

Jeg har allerede lest 1. del, og det ser ut til at historien blir like bra som i fjor.
Jeg skal følge med. Lykke til videre med skrivingen!
En god adventshelg ønskes av Tove/fargeneforteller

Jorunn Henriksen sa...

Så koselig med adventfortelling i år også, gleder meg til fortsettelsen

Naturglede/Randi Lind sa...

Velkommen med. Hyggelig å dele mine fortellinger. Ha en fin første advent! Fra Naturglede/Randi Lind

Barwitzki sa...

Tusen takk for adventshistorie... jeg har stor glede å lese.
Har er første snøflak, adventsstjern og ettermiddagen første lys på adventskrans.
I den lille byen er julemarked... kos meg. Kos deg.
En god adventssøndag ønskes av Viola

Jorunn Helene sa...

Jeg er litt sent ute med å lese her hos deg, men kjempekoselig å lese, og jeg kommer innom igjen å leser meg opp.
Jeg må bare hvile øynene mine innimellom, da jeg får slik øyetretthet. En av grunnene til mitt fravær på data.
Kommer innom igjen i kveld, eller natt å leser litt mer.. :)
Fine dager frem mot jul ønskes deg.
Klem fra meg.

naturglede/Randi Lind sa...

Ta deb tiden du trenger Jorunn. Klemsiklem fra Naturglede!