søndag 18. desember 2016

Adventskalender,del 19




19
Hun grep etter bamsen. Johanna ble sint og rykket den til seg. Men Vera ga seg ikke. Til slutt hadde hun fått bamsen ut av hendene på den sprellende ungen. Hun vrengte av sløyfa. Så kom tårene. Med bøyd hode hulket hun høyt. Så rette hun seg opp igjen, og så skikkelig sint ut i øynene. «Det er min bamse. Min vakre, røde heklebamse. Se her! På innsiden av den tykke sløyfen er det brodert Vera, akkurat som da jeg fikk den.» Hun så fra den ene til den andre, og alle var like overrasket over det hele. Johanna kom seg opp og hyttet med neven! «Jeg har fått den av bestefar, så nå er den min. Skjønner du ikke at bamser er for barn og ikke for sånne dumme voksne som deg!» Vera knyttet på sløyfen igjen og ga bamsen til Johanna. 
Hun holdt om den og trøstet som best hun kunne. Vera satte seg på huk og snakket rolig igjen. «Jeg hadde den da jeg var liten. Husker du jeg fortalte deg om at den ble borte? Jeg ble nesten fem år igjen inni meg da du tok den fram. Men selvfølgelig er den din nå. Jeg måtte bare se etter i sløyfen for å være helt sikker. Unnskyld at jeg ropte så høyt. Du får trøste bamsen du, den er jo så gammel at den trenger ro vet du!» Så snudde hun seg mot Henry. «Å du, min gode mann, har litt av hvert å forklare meg her!»

Henry stirret framfor seg en stund, og så var det akkurat som om han kom på noe. Er du søsteren til Hans?» Vera nikket sakte. «Hva har broren min med dette å gjør, om jeg tør spørre?» Han sukket tungt og dro henne ned til seg. «Broren din, gikk i klassen min. Vi var ikke akkurat bestevenner, men i guttegjengen var vi jo sammen alle mann, hver dag. Jeg vant denne bamsen i en konkurranse, og siden har jeg hatt den. Noen ganger veddet vi om ting vi skulle gjøre og den som vant fikk noe. En ball, en lue eller en bil var som regel premien. Jeg mistet mange luer på den måten. Noen av oss tok leker fra våre yngre søsken, for det merket ingen, trodde vi. Hans kom stolt med denne store bamsen en dag, og gjett om det ble mye latter. Egentlig ville jo ingen av oss vinne noe så barnslig som en bamse. Jeg synes den var fin jeg, så jeg bød opp til kamp. Broren din mente vi skulle konkurrerte om hvem som klarte å hoppe over den store bekken uten å bli våt. Det våget ikke jeg, for jeg hadde vannskrekk den gangen. Jakko vant, men han la bamsen inn i konkurransen igjen med det samme. Noe dager senere vant jeg den, fordi jeg vågde å balansere på et gammelt helt utslitt gjerde. Siden ble det slutt på den konkurreringen. Bamsen, den ble hos meg.» Mamma begynte først å le og snart lo alle sammen. «Tenk det da Vera, at du skulle finne igjen bamsen din hos Henry. Det må jo være skjebnen.» Johanna spratt opp. «Bamsen er min den nå, bare så dere vet det!» De voksne lo enda mer, så hun satte seg ergerlig ned igjen. I ly av mørket sang hun en vuggevise for den og klappet den forsiktig på hodet. 
Jona sto forundret bak et tre, og så på dem. Så rare de var. Tenk å bråke om en leke. Det hadde han aldri trodd han skulle se. Den bamsen var jo bare av garn? Eller? Det var da akkurat som om bamsen blunket til han? Merkelige. 

Nissen ristet forundret på hodet og så tok han seg en sving lenger inn på skogen og hentet noen flere grankvister. De som var foran trappa til Vera, begynte å bli ganske slitte allerede.
Vera ba med alle inn på småkaker og kaffe da de kom tilbake med juletreet. Hun ville ha hjelp til å sette det på foten med det samme. Pynte det, skulle hun ikke gjøre før nærmere jul. Henry hentet likevel fram julepynten hennes og så litt over lysene. Nede i esken så han plutselig en bitteliten bilderamme. Inne i den var det et bilde av en liten gutt. Henry grep det med begge hendene og ble helt stille. «Det er kameraten min Jakko? Hvorfor har du et barnebilde av han i julepynten din?»
Fortsetter…



3 kommentarer:

Jorunn Henriksen sa...

Her bygger det seg opp mer og mer spenning :-) Gleder meg til fortsettelsen :-) Juleklem :-)

Inger Marie sa...

Denne historen er bare så fin. Må innrømme jeg glemte å lese etterhvert, men nå er jeg oppdatert:)
Takk for hyggelig hilsen både på de små trær og mine nupereller:)
Fin kveld til deg:)

Jorunn Helene sa...

Så Koselig å lese, så bra at de ikke slåss om bamsen, :)
Men hva gjorde bilde av jakko nedi der. ?
Oi nå må jeg lese videre,
Flink du. :)