søndag 4. desember 2016

Adventskalender, del 5




 
5
Neste dag skinte sola og Jona følte seg hjemme på gården allerede. Men han hadde ikke før kommet seg ut av låven, før Nordavinden var på plass. Han blåste over han så både øyevipper og hår var fullt av iskrystaller. «Hadde Kong Vinter kommet nå, så hadde det blitt gnistrende her. Du bor ikke på denne gården og du har en jobb å gjøre unge mann. Det er nok best du setter i gang før både du og jeg får Sønnavinden, Kakelinna og alle låvens rotter etter oss. Vera venter!» Så var han like raskt borte som da han kom. Jona blunket litt for å få liv i ansiktet igjen, og rette seg irritert opp. «Vera meg her og Vera meg der», mumlet han for seg selv. Katten lurte på hva han skulle finne på og tilbød seg å hjelpe til.
Snart var de to på vei oppover bakken sammen. Det hadde begynt å blåse godt og det knaket i trærne i skogen. Snøen virvlet omkring dem. Begge to var raskt nesten dekket av det hvite.
Jona hadde tenkt at om damen fikk låne en katt, ville hun nok bli glad. Katten var villig til å forsøke. De banket lett på døra. Da hun åpnet, var Jona klar til å presentere Mons for henne. Hun så sur og sint ut.


Raskt tok hun tak i feiekosten og feide både katt og nisse ned trappa. Jona trillet rundt noen ganger før han stanset og satte seg ergerlig opp. «Ditt utakknemlige beist. Sånn gjør man ikke med en katt. Ikke med meg heller forresten, men jeg tåler da en støyt. Jeg er nissen Jona, og du lar katten være. Han har da ikke gjort deg noe. Maken til kjerring.»
Da lo Vera! Hun lo så tårene trillet. «Jeg så dere ikke i det hele tatt i dette været. Dere var jo som dekket av snø! Unnskyld at jeg feide til dere, det var da ikke meningen. En nisse, sa du? Du kan bli her hos meg, men den katten, sender du hjem. Jeg er så allergisk mot katter, tror jeg, at bare et værhår er nok til å få meg til å nyse.» Hun stoppet opp og holdt pekefingeren under nesa, men nøs gjorde hun ikke. «Hmm, kanskje jeg ikke er så allergisk som jeg trodde? Merkelig? Jeg kjenner ingenting. Merkelig. Sist gang jeg klappet en katt nøs jeg da så ille. Kan du trylle du lille nisse?» Jona nikket, for han var sikker på at den damen bare hadde unnskyldninger for alt mulig. Ikke nøs hun og ikke hadde hun røde øyne?
Fortsetter....

4 kommentarer:

amo sin blogg sa...

Fornøyeleg lesnad !

Ynskjer deg ei fin ny veke !
Ingen snø i vente her.

frodith sa...

Tittei :-D

Tove Steinbo sa...

Ser frem til å få vite hva som skjer videre. Hilsen Tove

Jorunn Helene sa...

Leser og koser meg, du er skikkelig flink til å skrive og tegne. :)
Leser mere senere.
Ha en fin Fredag. :)