lørdag 24. desember 2016

Adventskalender, del 24




24
Johanna gledet seg til julegavene, men det var bare å vente. Katten kom inn igjen etter å ha sagt god jul til nissene. Sammen krøp de opp i sofaen med Vera og bamsen. «Kan du ikke fortelle et eventyr da!» ba Johanna. «Da går tiden litt fortere.» De andre lyttet også da hun begynte med lun stemme. Stemningen bredte seg i stua. Det brant koselig i peisen og alle stearinlysene i stua lyste.
«Vi skal lese juleevangeliet før middagen, men vi kan jo prate litt om det, mens vi tar en kopp gløgg. Potetene må koke en stund til vet du.
Jeg synes det juleevangeliet kan være litt vanskelig å forstå for barn. Skal jeg fortelle hva jeg tenker om det?
Dette skjedde for lenge siden. Ute på Betlehemsmarkene var det mange gjetere som passet på dyrene sine i natten. Det en liten gjetergutt der som var så redd for mørket. Selv om pappa tente bålet i kvelden, så ville han ikke leke med de andre. 
Han dro skinnfellen over hodet og gråt seg i søvn hver natt. Det ukjente i mørket var så skremmende. Han så jo ingenting. Alle lyder som han visste hva var om dagen, ble skumle i natten. Der han skulle gå, så han ikke nok til å vite hvor han trygt kunne sette føttene. De andre smågjeterne lo litt av han. «Hvorfor er du så redd? Vi kan passe på deg. Kom da! Vi skal leke gjemsel, skremme hverandre litt og se på stjernene.» Sammen følte de seg trygge og sterke. Om en av dem falt eller ble litt urolig, var det alltid noen der som hjelp dem til rette igjen. Han skulle så gjerne gått sammen med dem i stedet for å ligge igjen alene, men han våget rett og slett ikke. Han så inn i flammene på bålet og forsøkte å finne mot til en gang å leke med de andre. Det hørtes ut som om de hadde det veldig morsomt.
Så kom den store stjerna på himmelen den første julenatten. Forundret fikk han skinnfellen vekk fra ansiktet og stirret opp mot himmelen. Han glemte redselen for mørket og reiste seg opp. Himmelen skinte og lyste som et vakkert eventyr. Alle barna og de voksne hadde gått for å samle sammen sauer og lam til kvelden, så han var helt alene. Over han svevde en hærskare av engler. De danset i luften og det lyste omkring dem mer enn fra sola. Han måtte nesten holde seg for øynene innimellom. Fortsatt var han så redd at tårene trillet, men han hadde blitt så nysgjerrig at han måtte se. De sang så vakkert til Herrens pris. En engel bøyde seg ned og dro han forsiktig i ermet på jakken.
«Ikke gråt, jeg skal fortelle deg en stor glede. En liten baby er født og du kan få se han om du skynder deg. Han venter! Ser du stjernen? Den vil lyse for deg hele veien til Betlehem. Skynd deg å rop på vennene dine. Se hvor fint den lyser i natten. Alt er en gave til deg og dine. Ja, til alle mennesker!»
Gråten og redselen forsvant, og i stedet smilte han sitt vakreste smil. Han løp ut på hyrdemarken og ropte til de andre at de måtte bli med han å følge den store stjerna. Alle mistet nesten pusten av overraskelse og glede. Endelig var han med i leken tenkte de alle. I lang rekke løp de etter hverandre i natten. Snart var de framme ved stallen. Stjerna stanset der og lyste om mulig enda sterkere. 
Maria og Josef som var foreldrene til det lille barnet, ønsket dem velkommen. Alle, både små og store hyrder satte seg stille ned rundt krybben. Den lille gutten het Jesus og viftet med armene. Både stjerne og måne vinket og blinket til ham i natten. Den lille gjetergutten var ikke redd lenger. Ikke var han alene heller. Så lenge den store stjerne lyste i natten, ville han glede seg med de andre. Sauer og lam flokket seg om dem og alle gledet seg over det som hadde skjedd. 

Mammaen til det lille barnet sa hun ville gjemme øyeblikket i sitt hjerte for alltid. Pappaen rettet seg stolt opp og sa at han ville vokte den lille familien sin med sitt liv om det var nødvendig. Julenatten senket seg over dem alle. Rundt det lille Jesusbarnet sov snart alle de små gjeterbarna. De holdt seg varme av alle sauene som sov sammen med dem.
De voksne gjeterne gikk av sted ut på markene igjen og fortalte alle de så hva som hadde skjedd. «Vår lille gjetergutt er ikke redd for mørket lenger. Han så en ny stor stjerne og fulgte den til det nyfødte barnet. Vi fikk alle dele gleden med han og den lykkelige familien i julenatten. Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden,» sa de til hverandre. «Så var det jul på jord og alle engler sang videre sine vakre sanger.

Jeg er sikker på at om du går ut i natt, så vil du også se stjerna og høre lyden av englesang. Ingen trenger å være redd for mørket når den stjerna lyser.»
Johanna satt storøyd å hørte. Så tok hun Vera i hånden og samme gikk de ut på trappa. Katten ble også med.Ute på krakken lå skinnfellen så fint og mamma hadde også lagt ut noen røde pledd i anledning kvelden. De pakket seg inn og så opp mot stjernehimmelen. Johanna var ikke så mørkeredd lenger hun heller. Sammen med din julebestemor var hun like trygg som gjetergutten sammen med sine venner. Vera pekte ut Betlehemsstjerna, Karlsvogna og Lillebjørn. Månen lyste så fint og borte på jordet kunne de se at Mons var ute en tur han også. Nå var det virkelig julenatt over gården. Snart ville nok nissen komme, tenkte Johanna. Hun var helt sikker på at hun ville få det hun ønsket seg mest av alt. En diger lommelykt, så hun kunne se godt i natten.

Jona satte seg godt til rette på utsiden av vedskjulet. Han holdt hardt på grøtspannet sitt. Grøten som Johanna hadde satt ut var så søt og god, at han var stolt. Det var en ære å få et sånt måltid på julekvelden. Det beviste at de satte pris på jobben han hadde gjort. Han hadde spist litt sammen med katten, før han fylte opp spannet sitt. 

Ikke lenge etter ble han løftet opp av Vinden og de hentet også bestefar Anskar. 

Før de fortsatte reisen tittet de inn av vinduet hos Vera. Katten kom og tok en liten prat til. Der hygget de seg i stua og nissene gledet seg over at alt var bra med alle denne kvelden. Det gikk over skog og hei, og så var de igjen sammen med alle sine i Vinterland. De skulle også feire jul. Den digre grøtbollen mitt i festsalen ble fylt til randen av all grøt nissene hadde fått på gårdene før de dro. De samlet seg alle sammen, både barn og voksne, alle vinder og de kongelige. Så var det klart for deres julekveld.
Inne i huset var det glede og jubel. Johanna fikk sin lommelykt og mange av dem fikk både blant annet fine votter og luer. Juletreet strålte i kvelden og etter middagen var det både godteri og kaker på bordet. Veras gamle bamse var helt vemodig der den satt og katten koste seg ved peisen. Johanna tittet ut av vinduet til stadighet, for Vera hadde sagt at på julekvelden kunne alle se nissen. Hun var sikker på at hun så sleden som for over himmelen i ly av mørket og hun vinket og lo. «God jul alle sammen, god jul!» hvisket hun for seg selv.
Noen lette skyer danset over himmelen og minnet om et helt englekor. Lett snø dalte stille ned over skogen. Vinden hvisket eventyr til alle som ville høre i vinternatten.
Om du går en liten tur ut i julenatten kan du kanskje hører lyden av bittesmå bjeller i det fjerne. Det er smånissene som danser rundt juletreet i Vinterland. De har på seg sine babyluer med bjeller i toppen. Alle synger og drømmer om at de snart er store nok til å få skikkelige nisseluer, akkurat som Jona. Kanskje komme en av dem til deg ved neste adventstid, da er det bare å glede seg til hva som kan skje.
SLUTT

Tusen takk for at akkurat DU leste med i mitt lille juleeventyr. Jeg har satt pris på hver og en av dere, om dere har kommentert eller ikke. Kanskje kommer det en fortsettelse til neste år.
Nå vil jeg ønske deg og dine en vakker julehøytid! Gledelig jul fra meg!

6 kommentarer:

Jorunn Henriksen sa...

Tusen takk for en flott adventsfortelling :-)

Tove Steinbo sa...

Da har jeg rukket å lese - en dag for sent - men det gjør ingen ting.
Takk for en vakker og spennende julehistorie. Leser gjerne en fortsettelse neste år.

Håper du har en fin jul. Vi har feiret med barn og barnebarn både i går og i dag. Veldig hyggelig å ha alle tre voksne barnebarn samlet.
En fortsatt god jul ønskes deg av Tove

amo sin blogg sa...

Tusen takk for den flotte historia.
Håpe du fortsetter neste år.

Ønsker deg gode romjulsdager.
Helsing Anne-Mari

Jorunn Helene sa...

Hei jeg har jo helt glemt å kommentere, det går da ikke ann, Jo jeg har lest men så måtte jeg løpe, sånn kan det skje i julestresset. :)))
En kjempefin Adventskalender som jeg har lest og koset meg med. Tusen takk for at du deler med oss. gleder meg allerede til neste år. :)
God Romjul og Ett Riktig Godt nyttår til deg og dine.
Klem fra jorunn.

Vilt og vakkert sa...

Heisann... da må jeg få med meg slutttekstene. Det ble tid til det først nå! Fortsatt go´romjul ;:OD)

Vilt og vakkert sa...

Heisann, snipp, snapp snute, så var det juleeventyret ute. Tok litt lenger tid å bli ferdig for midt under lesinga, fikk vi hyggelig besøk!
Virkelig koselig historie, Randi ;:OD)