torsdag 22. desember 2016

Adventskalender, del 23



23
Mannen oppdaget Johanna og bøyde seg ned til henne. «Hadde jeg visst at det var en så søt liten pike her, skulle jeg hatt med blomster til deg også!» Johanna vred litt usikkert på seg, men smilte. Mannen så snill ut! «Kommer du til meg på nyttårsaften også kanskje? Jeg har bedt Vera skjønner du. Hun er tanten min. Verdens beste tante forresten! Mannen hennes, var broren til min mamma. Jeg heter Kai. Vi har flytt inn i huset der hun bodde før. Ungene våre er nok så store som deg omtrent.»
Han reiste seg opp og klemte Vera inntil seg en gang til. «Kommer du da eller? Ta med deg de nye vennene dine, for som du vet, er det god plass på gården. Vi har kommet fint i ordning og trives. Til og med en katt har vi fått oss. Den er bare en kattunge enda da. Men nissen, hvor ble det av den da du dro? Fulgte den deg hit? Typisk det da.» Han blunket til Johanna. Hun sto der med åpen munn. Mannen likte nisser! Ikke mange voksne sa det høyt!
Jona tittet på dem og smilte. Kanskje han kunne spørre Kong Vinter om han kunne få bli den nye gårdsnissen til denne Kai? Så sukket han og bøyde hodet trist. Nei, først fikk han nok klare det oppdraget han hadde, før han kunne drømme om voksenlue og eget sted å passe.

Vera fant fram småkaker og kaffe. Hun fortalte om Henry og de på gården, om bamsen og om nissen. Johanna fikk også en kaffekopp, men hun fikk kakao i sin. Hun lyttet til hva de voksne snakket om og klappet bamsen på hodet. Den var heldigvis like fin igjen.

Jona gikk og ventet på julegrøten. Men det så ikke ut som om de der inne hadde en eneste tanke om å koke grøt? Ikke lenge etter kom Nordavinden innom igjen. Han løftet Jona opp og de for av sted et lite stykke fra gården. «Nå er det jul og det er tid for litt informasjon om nye oppdrag.»
Der sto Kong Vinter og den unge prinsen. Jona bukket dypt. Kongen klappet han på hodet. «Ny lue blir det på deg unge mann, og uten den dumme bjellen denne gangen. Jeg har en overraskelse til deg. Du skal få en egen katt. Den venter på deg nede på denne gården der nede. Du skal dit neste jul. Da er kattungen stor nok til å følge deg, tenker jeg. Der får du nok å gjøre, for det er to unger i huset som venter på nissen ved juletid. Ja, jeg tror jammen at faren deres Kai, venter han også. Det er han som er på besøk hos Vera nå. Dette blir fint, eller hva tror du?» Jona bukket og bukket så han ble helt svimmel. Han gledet seg allerede til neste jul!

Kongen smilte så det glitret i all rimfrosten som omga dem. «Nå skal vi se. Du skal straks tilbake til din bestefar og de andre. Så? Kom igjen nå da min prins. Det er ikke noe å være redd for. Du er stor nok til å klare dette nå!» 
Vinterprinsen blunket nervøst og rakte Jona den nye lua. Nissen bukke nok en gang. De vinket til hverandre og ønsket god jul i det vinden bar Jona med seg tilbake.
Jona ventet og ventet oppe ved vedskjulet da bestefar Anskar kom innom. «Det nytter ikke å sitte her. Det er ikke julekveld enda. Ingen kommer med grøt før det er mørkt. Men jeg ser du er forberedt med julespannet ditt. Det er bra. Så fint du har klart dette oppdraget og gratulerer med ny lue. Nå skjønner du sikkert at det egentlig ikke er farlig å være redd et og annet. Noen er redd edderkopper og andre mus, noen liker ikke katter og andre er redd hester. Sånn er det bare. Det nytter ikke å le av sånt, for plutselig en dag oppdager man kanskje at man er redd noe ingen andre tenker på som skremmende. Det er viktig at vi hjelper hverandre til et bedre liv. Den lille Jona var visst redd alt, men nå har det forandret seg. Jeg er fortsatt litt redd torden og du var redd for hester. Noen ganger går ikke livet som vi tenkte, men det går kanskje enda bedre! Du trengte stort mot for å utfordre det du var redd for. Mot har du vist at du har. Jeg er veldig stolt av deg!» sa bestefar Anskar smilende. Neste år skal du til Kais gård hørte jeg, da er jeg like i nærheten av deg det året også. Bli med ned i låven og sov litt nå. Vi har en lang julekveld foran oss, så det kan være fint å være uthvilt når Vinden henter oss.
Vera vinket og vinket da Johanna og Kai gikk hjem, hver til sitt. Så fikk hun det travelt. 

Hun fikk på seg bunaden og smilte til ditt eget speilbilde. Nå var det ikke lenge før hun skulle av sted til kirken med de andre. Henry skulle hente henne først, så nå måtte hun bli klar i en fei.
Johanna smilte fra øre til øre da hun kom inn døra. Hun fortalte om Kai og viste fram den fine bamsen. Så var det på med finstasen og julen kunne endelig begynne.
Hun danset litt rundt juletreet og katten hoppet med. Mamma måtte roe dem ned så ikke treet gikk overende. «Slipp ut Mons nå og gjør deg klar. Bestefar kommer straks med bilen. Det er plass til oss alle der.»
Før de gikk inn i kirken, gikk de en tur på kirkegården. De tittet innom kjente graver. Der lå Johannas bestemor og oldeforeldrene, venner av dem alle og Veras kjære Jakob. Sammen gikk de sakte rundt og mintes. 

Snøen dalte så stille ned over dem, og en og annen tåre fant veien nedover kalde kinn.
Ikke lenge etter satt de sammen inne i kirken. Klokkene ringte og Johanna tittet på alt omkring seg. Juletreet glitret og orgelet fylte liksom hele rommet med klang. Hun kunne se at Vera og Henry holdt hverandre i hendene, akkurat som mamma og pappa. Det så koselig ut, så hun stakk hånden sin inn i den andre hånden til Vera. De smilte til hverandre og så sang de med så godt de kunne.
Da de kom hjem fylte de en stor bolle med grøt, drysset på sukker og plasserte en smørklatt i midten. Bestefar og Johanna gikk ut og satte bollen rett ved vedskjulet. Så hvisket de god jul ut i luften og gikk rolig litt unna. Johanna stirret inn i mørket. Hun synes hun så nissen liste seg fram på tå, men det var visst bare Mons som kom tassende.  
Johanna klappet katten litt. «Dette er den beste julen jeg har hatt bestefar, og enda har den nesten ikke begynt. Tenk at jeg kunne være julenisse selv før jul. De blir sikkert glade når de får sine gaver! Jeg synes jeg ser noen av dem for meg. En liten jente som pakker opp den dukken med blondekjole og fine fletter. Nisselua satt litt på snei på henne. Den kan hun bare ta av når julen er over, så er det en helt vanlig dukke og ikke en nissedukke. Jeg tror jammen jeg må be julebestemor om å bestille så mye rart neste jul også jeg!» Bestefar lo og klemte henne inntil deg. «Neste jul forbereder vi oss litt mer. Dere kan sikkert lage noe sammen. Kanskje jeg kan hjelpe til også? Men nå går vi inn til de andre. Maten er snart klar. Det lukter jeg helt hit!»

Fortsetter....

1 kommentar:

amo sin blogg sa...

Veldig fin adventshistorie.
Du er flink
No vil eg ynskje deg god jul !
Helsing Anne-Mari