mandag 19. desember 2016

Adventskalender, del 20



20
«Det er mannen min!» Vera grep bildet og så fra det til Henry. «Kjente dere hverandre? Så rart. Han snakket aldri om deg?» Han smilte til henne og tok bildet igjen og studerte det nøye en gang til. «Min kjære Jakko. Nei, han nevnte nok aldri Henry, men Nalle hørte du kanskje? Jeg ble kaldt det lenge før jeg vant bamsen. Han mente jeg var så søt som liten, at jeg bare kunne hete noe mykt. Bamse var for kjedelig, så da ble det Nalle da! Vi spilte fiolin sammen i mange år. Men så begynte han med fotballen, og våre veier videre ble så forskjellige. Spilte han fiolin helt til slutt? Han hadde en sånn fin innlevelse i musikken. Så trist han er borte. Jeg skulle så gjerne ha snakket med han en gang til.»
Alle satte seg ned med de gamle fotoalbumene til Vera og timene gikk. Til slutt måtte de gå hjem for kvelden, men Henry stanset en stund til. Han og Vera hadde mange minner og fortellinger og dele med hverandre i natten. Vera kjente at hun ble litt fnisete. Hun var trøtt, men ville ikke avslutte kvelden. Det var en stor samhørighet mellom dem.
Da han skulle gå hjem rundt midnatt, tok hun på seg jakka og fulgte han et stykke. Nede ved bekken stanset de. Det var en trolsk stemning. De kunne høre vannet klukke under isen. Tusenvis av stjerner glitret i natten og kulda bet litt i nesetippen. Henry dro henne inntil seg og kysset henne lett på kinnet før han gikk videre. Vera ble stående igjen alene og smile. Det var akkurat som hun kjente det enda, der munnen hans hadde vært. Hjelp, hun hadde visst blitt forelsket! Med en dyp rynke i panna gikk hun tilbake til seg selv.
Den natten var det ikke lett å sove for noen av dem. Gjennom mørket strømmet det en vakker melodi fra Henrys hus. Han komponerte en ny sang, en sang til den vakre Vera.

Neste dag var snøen igjen kram. Johanna ville lage snømann foran huset og pappa ble med. Han hadde fått beskjed om å røre på seg mer, så det å rulle snøballer kunne jo være fint. Etter en stund kom Vera også og mamma måtte finne fram både gulrøtter og skjerf til dem. Snart sto det en liten familie av snø foran vinduene. 


Bestefar svingte inn på gården med sparken sin akkurat i det de satte øyne på den siste snømannen, Johanna var så stolt og glad. Tenk at de voksne ble med lekte. Det var sånn jul skulle være. Hun danset rundt dem og lo. «Snart er det julaften, snart er det julaften. Jeg gleder meg så jeg har vondt i magen!»
Jona ristet på hodet over henne. Hun hadde vondt i magen, men det gledet henne? Merkelige mennesker, igjen. Hadde man vondt i magen, så var vel ikke det noe å juble for? Han gikk bort til bamsen som satt alene på den lille sparken til Johanna. Bamsen reiste seg opp og gikk han i møte. 

Jona ble helt forskrekket. «Jeg som trodde dere tøyleker bare var tøy. Men du har et hjerte du, og lever! Så fint!» Bamsen nikket. «Det er med oss som med nisser. Ikke alle ser oss og ikke alle forstår at de kan snakke med oss. Men Vera ser deg, og Johanna føler meg. Du kan tro jeg har det fint nå. Å ligge nede i den gamle kofferten i årevis, var ganske kjedelig. Men jeg håper du kan hviske litt i ørene på de voksne. Jeg trenger både klær og støvler, om jeg skal være med ut på en sånn våt dag som nå. Jeg er jo allerede kliss våt på labbene. Men det tørker vel!»

Mons stirret sint på bamsen. Var den levende? Ikke rart Johanna var så begeistret. Å klappe katten sin glemte hun visst på grunn av det tøydyret. Nå mistet han vel nissevennen også til den der? Han følte seg så alene. Hva skulle han gjøre for å få tilbake vennene sine?

Den kvelden øvde Johanna lenge på en julesang på fiolinen sin. Hun klarte nesten Glade jul og det fikk være nok. Det var julegaven til mamma og pappa, pluss en tegning. Da hun la seg var hun sikker på at nissen sto på utsiden av vinduet og så inn. Bamsen liksom smilte der den lå ved siden av henne og hun vinket alt hun kunne. Ikke lenge etter sov hun og drømte om julekveld, dombjeller og nissen.

Fortsetter….

1 kommentar:

Jorunn Helene sa...

Så bra at Bamsen har sluppet ut av kofferten. :)
spennende med vera da, blir det en romanse der tro. `?
Koser meg og leser innemellom Juleforberedelser. :)
klem.