torsdag 15. desember 2016

Adventskalender, del 16



16
Jona sto der undrende og på lurte på hva Vinterprinsen mente? De snek seg fram til vinduet igjen alle tre. Bare katten var synlig for menneskene, men kulda som omga dem fikk vinduene til å bli fulle av isroser. De lyttet ivrig og etterhvert smilte de til hverandre. Det Vera foreslo, var slett ikke dumt. For en klok dame.
«Om vi pakker inn all pynten og lekene, kan vi gi det til Frelsesarmeen. Da er vi liksom julenisser selv i år! Dette er jo helt nye ting, som jeg ikke har bruk for. Vi merker pakkene med hvem det passer til, og så blir det julegaver til de som kanskje ikke får så mange gaver. Jeg pleier å levere noen penger og gaver hvert år, men her kan det jo bli til hjelp for mange. Kanskje vi har nok til barneavdelingen på sykehuset også? Alle barn liker vel julebamser og dukker, badeender og engler eller?»
Johanna klappet i hendene av glede. «Det er jo kjempefint. Jeg ante ikke at vi kunne gjøre sånn jeg. Aldri har jeg visst at noen ikke får julegaver som meg. Så rart? Stakkars dem altså. Tenk så mange som blir glade for alt du har kjøpt nå da! Du er jo en skikkelig julenissebestemor du. Kan vi pakke inn med det samme?» Vera nikket og sa at det var på tide å levere det nå.
Snart var de i gang med papir og bånd, pakkelapper og teip. Haugen med ferdige gaver ble stor. De lastet alt inn i bilen og så dro de for å være julenisser. De ble mottatt med glede, og Johanna ble forundret over alt de menneskene i Frelsesarmeen jobbet med før jul. «Dette er jo som en nisseverksted med mat og klær, gaver og godteri til alle. Dette skal jeg fortelle om på skolen. Kanskje det er flere som vil hjelpe til?»
Damen som tok imot gavene, ga henne en klem og fortalte at de som ville, kunne alltid hjelpe til på sin måte. Da ville mange få en bedre jul. «Alle kan si noen gode ord, det koster ingenting! Noen kan kjøpe gaver eller samle inn klær og ting de selv ikke har bruk for. Vi kan selge det videre, eller gi det til de som trenger hjelp. Her på huset lager vi mye rart selv også og vi pakker matkasser. Ikke alle kan kjøpe seg den maten de ønsker seg til jul. Da er det fint de kan komme til oss. Ingen burde møte julen med å være lei seg vel? Vi er så glad for at dere kom. Julen handler ikke om å få ting, men om å gi. Om vi ikke har ting å gi, kan vi gi hverandre omsorg. Et smil koster heller ingenting! Men tusen takk, disse gavene kommer til å glede mange!»
Mamma spurte etter telefonnummeret, så hun kunne gi litt penger til julegryta. Johanna lurte på hva det var. «Skal du hjelpe dem å kjøpe gryte da eller? Skal de koke mat etterpå?» Alle som jobbet der lo, og Vera forklarte om aksjon julegryte som gjentar seg år etter år. Johanna bøyde hodet og tenkte. «Jeg tror jammen jeg kan hente litt fra sparebøssa mi jeg også, for ingen skal vel være sultne til jul!»
De vinket da de gikk, og Vera var så lettet over å ha ryddet opp i huset sitt til jul. Nå ville hennes dumme handel komme andre til nytte, og det var en god følelse.
De leverte en diger eske på sykehuset også. Johanna ville gjerne delt ut gavene til de som var dårlige, men det fikk hun ikke lov til. Mamma forklarte at de bare skulle hjelpe nissene, og slett ikke ta jobben fra dem. Vera gråt litt på veien hjem, men det var ikke fordi hun var lei seg. Nei, hun fortalte at hun var så glad at hun gråt. «Tenk så dum jeg var som brukte pengene mine på alle disse tingene, men så fint at andre kan få glede av det nå. Det varmet hjertet mitt noe veldig.» Mamma smilte og klappet henne på hånden.

Snart var alle avtalene for julen klare, og Vera ble bedt med til alt som skulle skje. Hun gledet seg som en unge til det hele. Tenk at livet skulle ta en sånn vending av å flytte. Nå var det snart bare å forberede maten og finne fram finstasen. Som hun gledet seg. Bunad skulle hun ha på i år, sin fine bunad. Julaften hadde igjen blitt den dag hun gledet seg mest til.
Senere på kvelden banket det forsiktig på døra til Veras hus. Der sto Henry. Bak han tittet lille Johanna fram. «Har du skøyter? Vi skal gå til vannet en tur, blir du med? Vi har kakao. Du skjønner det, at jeg har vært så mørkeredd, men nå skal bestefar vise meg at det ikke er farlig der ute. Han har kjøpt førjulspakke til meg nede på den frelsesgreia vi var på.» Hun svingte med skøytene og lo hjertelig. «Tenk om isen smelter til jul, da hadde jeg ikke fått lært å stå på skøyter i år heller! Jeg er så heldig!»
Vera hadde ingen skøyter, men hun kledde på seg og ble med. Henry hadde pakket opp sparken med tykke pledd de kunne sitte på, en kurv med drikke og noen julekaker Anne hadde bakt.
Det tok ikke lang tid før Johanna klarte å holde balansen på skøytene. Henry passet godt på henne. Vera satt på sparken med en varm kopp sjokolade og knasket peppernøtter. Stjernehimmelen skinte, og over åskammen kom månen sakte opp og ga fint lys over isen.
Jona sto i skogkanten og så på dem. Kunne han gå klare dette tro? Om han lånte skøytene til Johanna i natt, kunne han kanskje prøve seg?
Fortsetter…

Vil du være med å fylle på litt hos Frelsesarmeen til jul kan du levere gaver, eller sende en sms med «GRYTA» til 2309. Da gir du 100 kroner. Om du vil bestemme beløpet selv, kan du vippse til 10197. Alle gaver er nok like velkomne om de er små eller store.

2 kommentarer:

Vilt og vakkert sa...

Heisann, rakk å lese så langt i dag.... får litt god, gammeldags stemning ved å lese historien din, litt Prøysenaktig! Ikke verst å bli sammenlikna med han!
Fortsatt gode førjulsdager ;:OD)

Jorunn Helene sa...

henger fortsatt med. :) så kjempekoselig å lese hos deg-
leser mer i morgen.
klem.