onsdag 14. desember 2016

Adventskalender, del 15



15
Det var godt Jona ikke så bestefar Anskar som sto og kniste bak hushjørnet. Anskar husket godt første gangen han måtte rydde opp etter seg på samme måte. Sånt skjedde av og til på gården. Men han kunne med stolthet se av barnebarnet gjorde ordentlig arbeide der nede i kjelleren. Grevlingen bare glippet med øynene, men han smilte over å få vekk den vonde lukta av kattemøkk. Nå ville han nok få ro resten av vinteren. Jona klappet den på hodet og ønsket god jul, før han gikk ut i lyset og lukket godt igjen etter seg. Da bestefar kom fram og roste han for jobben, rødmet han av glede. Han følte at han vokste enda noen centimeter. Kanskje han ville få voksenlue til julekveld likevel?
Etter den jobben var han seg så selvsikker, at han frivillig gikk ned til hesten. Sakte nærmet han mot det store dyret og hilste. Hesten bukket pent og inviterte han til en hvil i høyet. Jona kunne godt tenke seg å slappe av litt, men han hadde aldri trodd han skulle gjøre som andre nisser å sove i krybba til en hest. Litt urolig var han da han krabbet på plass, men snart sov han som en stein. 

Hesten humret glad og nappet til seg et høystrå av og til. Da Anskar kom innom litt senere, ble han helt skjelven av glede over det han så. Sånn skulle det være. Hest og nisse var venner, og nå hadde Jona endelig forstått det også.
Anne pyntet opp i hele Veras hus de nærmeste dagene! Johanna var med, og hun hadde unnskyldt seg mange ganger for at hun mistenkte Vera for å ha tatt katten. Snart var de to i gang som før med prat og sang, kakebaking og hygge. De bakte lefser på takka, lagde sukkertøy og trillet marsipan, brettet papirstjerner til vinduene og flettet julekurver.
Mamma hentet bittesmå grantrær fra skogen deres, plukket inn kongler og mose, lagde kranser og girlandere. Eske på eske med ubrukt pynt ble båret ut i gangen. De hadde valgt ut det som passet best, og nå hadde Vera til og med pynt på kanten av vasken på do. En flott nisse satt der og smilte til alle som kom inn. 

Julemusikken fra gamledager fylte huset til stadighet. Johanna elsket å se på den gamle platespilleren som snurret plater rundt og rundt. Hun fortalte Vera hver gang om nye ting hun ønsket seg fra henne, og en sånn grammofon var et av ønskene. «Tenk alt jeg kan få til jul bare ved å ønske. Ski, spill, nye klær, leker, farger, sko, smykker, vesker, karameller, enda mer leker og sjokolade, akebrett og så en sånn grammofon da. Jeg har ingen gamle plater, så da må jeg ønske meg det også.» Vera sukket oppgitt. «Ønsk i den ene hånda og spytt i den andre, så skal du se hvem du får mest i! Du skjønner det, vesle bortskjemte frøken, at alle har det ikke som deg. Du aner ikke hva livet har gitt andre. Nei, du må se til å komme deg ned på jorda med de ønskene. Du flakser jo helt oppe i himmelen. En ting kan du ønske av meg, kun en ting, og den må være fornuftig.» Johanna rakk tunge til Vera bak ryggen hennes og sa ikke et ord på en lang stund. Tenk at Vera ikke unnet henne noe da. Hun fikk vel et par sokker, for det var visst fornuftig.
Huset duftet av granbar og appelsiner, julekrydder og kaker hele tiden, og Vera smilte mer og mer for hver dag. «Tenk at jeg skulle bli kjent med så fine mennesker som dere. Du aner ikke hvor takknemlig jeg er for all hjelpen Anne. Du har da mer enn nok selv der hjemme og så tar du deg tid til meg. Nå føles det som jul i hele huset, og se så ryddig og fint det er. Om dere har lyst, kunne vi feire julekvelden her? Bestefar Henry er også velkommen selvfølgelig. Men dere har kanskje andre planer?»

Anne smilte. «Ja, vi har planer, men det passer fint sammen med det du inviterer til. Lille julaften skal vi til bestefar og førstedag jul skal vi ha stort juleselskap på gården. Da kommer alle naboene, så du kan bli kjent med dem du også. For selvfølgelig er du en av hedersgjestene. Jeg tror det hadde det vært fint å gå bort på julekvelden. Jeg må spørre de andre først selvfølgelig. Men det hørtes herlig ut det Vera! Dette huset er jo som en juledrøm nå, med all pynten. Men hva skal vi gjøre med det du ikke har bruk for? Bestefar kunne vel trenge en nisse eller to, men resten, hva gjør vi med det?» Vera smilte og bøyde seg ned til Johanna. «Vil du være julenisse i år?»
Jona strakk seg på tå, tittet forskrekket inn av vinduet og lyttet intenst. Hadde de tenkt å ta ifra julenissene den gleden også nå? Nei, nå gikk menneskene for langt. Han var på tur til å gjøre seg synlig og sette dem skikkelig på plass. Da kjente han en iskald hånd som holdt han over munnen. Sakte ble han dratt vekk fra vinduet. Katten fikk pinnsvinsveis igjen, så overrasket ble den av kulden som omga dem.
Der sto Vinterprinsen og så strengt på dem begge. Han slapp Jona og blunket litt usikkert. «Jeg er i lære her som deg, men nå må du jammen skjerpe deg. Vet du ikke hva de skal gjøre? Her blander du deg ikke inn. 

Fortsetter….

Ingen kommentarer: