torsdag 22. oktober 2009

Abc hos Petunia!


E for ettertanke!
Denne uka har jeg vært i begravelse. Rart å sitte der i kirken å dele en sorg med mange fremmede. Det er ikke sånn hver gang, noen ganger er det jo min slekt. Denne gangen var en venninne som har mistet en av sine, og delta vil jeg. Ettertanken kommer da.
Det er godt å sitte der, å se ut i det store kirkerommet, høre orgelet bruse og kjenne på ettertanken.Presten fortalte om et gammelt mennesket som har levd et liv jeg knapt kjente. Slektningene der var en del av et hele, og jeg hørte bare liksom til i et lite "hjørne". Som venn av hennes barn.
Ettertanke.
Forrige dagen var jeg i skogen og bandt kranser og hjerter for høsten. Noen av dem skal ligge på en graver til noen jeg kjente og var glad i.
Ettertanke.

Når det er begravelse føler jeg et stille vemod over alle de jeg har mistet. Men også en stor takknemlighet over at nettopp jeg fikk lære dem og kjenne. I begravelsen kjente jeg ikke den som lå der til sin siste hvile så veldig godt. Men det jeg visste, var nok. Hun var en "mor godhjerta" som hadde en famn for alle. Alltid lyttende, og hun ga uten forbehold. Jeg kjente hennes barn, og vi delte sorgen idag. Det var tid for ettertanke.Nå tenner jeg et lys for alle mine som jeg savner, og har min stund av ettertanke her hjemme.

torsdag 15. oktober 2009

Abc hos Petunia!


Dagens bokstav er D.
D for Mamma Dana Down. Kjenner du ikke henne?
Hun er jeg så glad i altså. Hun er myk, lett, varm, god
og holder om meg så ofte jeg vil.
Som en mor dekker hun meg,
og passer på at jeg alltid har det komfortabelt.
Hennes omsorg gir meg god søvn, og et smil om munnen,

Dana Down, heter min dyne!
Nå har jeg tatt den fram, før vinterens kulde setter inn.

Livets små gleder, ser du og opplever dem?
Som ei varm dyne når høsten kommer, og nytt sengetøy for eksempel.
Det å titte hylle opp og ned i butikken, for å finne det du vil trives med.

Noen ganger vil jeg ha det hvitt, men i høst
ønsket jeg meg ei blomstereng. Lakenet var i sart lyst grått.
Stramt og lekkert lå det der, og ventet på meg.
Mykt å ta på, godt å ligge på.

Livets må gleder kan være en god bok å lese, og tenne stearinlys.
Min bok idag var Edith Holdens dagbok.


Kaffe på senga en tidlig morgen. Duften av kaffe og appelsin,
stille musikk i det fjerne.


En venn å krype inntil, småprate med
og våkne sammen til en ny dag.

Har du det ikke sånn? Alle kan vel nyte dette?
Jeg tuslet ut i kjøkkenet, etter at gemalen hadde reist på jobb.
Helte opp restene av kaffen, fant mitt favoritt-trefat,
danderte min frokost, satte på litt musikk i stua
og ruslet inn til en fortsatt lun seng.
Der lå bamsen som barnebarnet liker så godt, og der lå jeg.
En herlig morgen, og en nytelse av livets små gleder.
Nyt dagen og de små øyeblikk du også.Mer om bokstaven D hos Petunia!

onsdag 7. oktober 2009

Abc hos Petunia!


Bokstaven er C. C for cellofan!

Cellofan? Er ikke det noe man bare kaster da?

Blomstene jeg fikk for noen dager siden, var pakket vakkert inn i cellofan.

Men nå har cellofanen fått ny oppgave. Jeg har to glassboller som passer fint oppe i hverandre. Når jeg legger cellofan mellom dem, så blir det som om jeg har is der. Nydelig å ha vann i den innerste bollen, tenne flytelys og pynte med hva jeg har for hånden. Her ble det kastanjer. Nøttene sank til bunnen, mens kapslene som var omkring dem, svever med lysene som små båter.

Cellofan er skinnende og vakkert nede i glass, med vann eller uten vann over.

En bit ble stappet ned i en rund bolle, så la jeg danske sjøstein og litt perler på toppen.
Stikker man ned noen friske blomster i vannet, så ser det ut som om de står i issørpe. Jeg synes det er vakkert og spennende.

Cellofan er nydelig til å pakke inn gaver i også. Det gir en fin lyd i fra seg, og det blir fest over en bitte liten gave. Så jeg velger meg cellofan til bokstaven C.Mer om bokstaven C hos Petunia .

tirsdag 6. oktober 2009

Ikke skogstur.


Jeg liker ikke å gå i skogen nå. Det skremmer meg så veldig.
Tenk om noen tar meg for å være en annen enn den jeg er?
Jeg får vel holde meg hjemme da. Men egentlig vil jeg ut i naturen.
Sola skinner og det er helt nydelig. Høstløv i alle farger
dekker bakken, og vinden rusker kraftig i restene
som henger igjen her og der på trærne. Jeg får gå til sjøen. Der er jeg nok trygg.
Det er nemlig elgjakt!

fredag 2. oktober 2009

Abc hos Petunia!


Bokstaven er B.

B for blomster i oktober, og bær! Vi har hatt frost de siste dagene, med is på bilrutene , rim i gresset og på taket. Men fortsatt er det planter som holder stand mot kulda, og markjordbær i hagen.

Her har vi en besluttsom liten sjuårig som vil bli bergbestiger. Det gjelder å øve. Det at en av støvlene falt av, stoppet ikke han. Opp skulle han, til bestemors forskrekkelse. Det var jo mange meter til toppen. Men den luringen, vet du hva han gjorde? Først fikk han meg til å ta bilder av han idet han begynte å klatre.Så hoppet han ned, og løp bort til der muren ikke var mer enn en meter. Så ba han meg ta nye bilder. Han latet som om han klatret. "Nå tror alle at jeg har klatret rett opp dem bratte veggen. Ikke ta bilder så du viser hvor bakkeplanet er, så lurer vi alle,"sa han og lo. Den gutten har fantasi.

Sammen er vi dynamitt, pleier vi å si. Her gikk det unna med slirekniven i full begeistering. Det ble tre riktig fine figurer når vi hjalp hverandre med å skjære.

Det er begynnelsen av oktober og vi plukket blomster med oss hjem. Det var et hav av balderbrå. Nydelig å se mot den klare høsthimmelen.