lørdag 20. juni 2009

Midtsommernatt.


Hun elsker midtsommernatten. Lyset, lunheten, det litt trolske, magiske og drømmen. Hele dagen har hun plukket blomster.

Nå er mange kranser og buketter klare for festen. Raskt ryddet hun opp etter seg.
Senere vandrer hun i gressengene nede ved vannet i den stille kvelden, og synes at hun hører huldra lokke og rope.Gresset synger sin egen sang når vinden beveger det. Hun setter seg ned på bryggekanten og lukker øynene. Lydene blir så intense da. Der synger en svartrost, og en sivsanger, en bokfink og der var en gjøk!
Sivet et mannshøyt nå, og gnisser mot hverandre i brisen.Så knirker det i plankene på brygga. Det er tid for bål i sommernatten. I hennes midtsommernatt skal det lukte fra litt sur og våt, men brennende ved. Det dufter jordbær og grillmat også.

Hun åpner øynene igjen og ser opp. Der ser hun den blå himmelen og høyt der oppe skriker måkene.Så stemmer trekkspillet i en sommersang, bålet tennes og snart skal de spise. Barna leker i vannkanten, og hun hører latter fra foreldrene deres.

Idet det skymmer, farges himlen, og bølgene klukker inn mot land. Han kommer sakte mot henne og stopper. Hun ser han ikke enda. Håret hennes bølger nedover ryggen, og rundt hodet har hun en blomsterkrans så vakker. Hun sitter så rett, og virker så trygg og sikker. Han våger seg nærmere, og setter seg ved siden av henne.

Hver sankthans skjer det samme. Hun blir som ny for han. Han spør forsiktig om å få holde hånden hennes, og hun smiler lovende. Så ligger de myke fingeren flettet inn i hans. Musikken lyder i sankthasnatten, og de to lytter, og nyter.

Sankthans var da de møttes for første gang. Nå er de gamle, men minnene vil for alltid leve i dem.
Bålet knitrer og brenner, og deres kjærlighet er like varm som de røde glørne. Han kysser henne varlig, som den gangen for så lenge siden. Så ser de på hverandre og smiler.

mandag 1. juni 2009

Ny vår?


"No ser eg atter slike fjell og dalar.... " heter det i sangen.
Vi har vært til fjells i helga, og der var det vår.
Så nå fikk jeg oppleve den en gang til i år!
Bjørka hadde "museører" i solhellinga.
Steinene ble varme i sola, så snøen smeltet som bare den.
Bekken rant og klukket. Jeg gikk tur alene i det vårlige landskapet. Hestehoven var gul og fin, fuglene sang og jeg fikk soleksem på armen. I bekkefaret fikk meg litt friskt vann, kjølte ansiktet
og jeg hoppet på steinene for å komme over til andre siden.
Kvelden ble vakker.Vi spiste ute i solnedgangen.

Gjøken gol og vi koste oss til sola forsvant for kvelden. Da var klokka elve. Nå er det juni og de lyse nettene blir bare lenger og lenger framover. Pass på å nyte dem.