mandag 26. januar 2009

Appelsiner på bål.


Rart hvor fort været skifter? I helga hadde vi snø på bakken, men idag kunne jeg gå tur på gangveien i joggesko. Det er mildt og grått, så snøen forsvinner nok fort.


Men vi koste oss i helga, med saft varmet på bålet.



Vi grillet pølser selvfølelig, og til dessert ble det appelsinbåter.

Deilig med litt vitamintilskudd i vintermørket. Nå håper jeg sola snart titter fram igjen. Det hørtes nesten ut som om jeg levde i Nordnorge nå da. Men selv her på Østlandet, blir vi glade over soldager i januar.Ha en fin kveld.

fredag 16. januar 2009

Engleservietter!


Iveren tok helt overhånd her om dagen. Jeg hadde laget islykt med tulipaner inni, og ble tipset om at det var det flere som hadde gjort. Da oppdaget jeg noe nytt hos en av dere. Men unnskyld, jeg har vært innom så mange de siste dagene, at jeg husker ikke hvem du var? Var det Magny tro?Du hadde verden svakreste servietter i islykta. Jeg fikk noen engleservietter av mamma til julen. Så nå ble det eksprimentering. Lykta ble nydelig den, men den varer jo bare til det blir mildvær!

Så det frem med ei flaske trelim (hadde ikke noe annet passende), og leting etter saker som kunne dekkes med servietter.

Jo da, jeg gikk helt amok. Det ble ei flott blomsterpotte, kubbelys med pynt, en tallerken med engler, ei rund glasskrukke og til slutt en lysestake som jeg aldri har funnet lys som passer til. Den fikk bli vase.Det var gullfargede servietter, men limen gjorde dem grønne. Flott til våren synes jeg.



Så nå brenner det islykter med engeler ute på terrassen, og inn hos meg er det visst engeler både her og der. Julepynt, sier du? Neida, engeler kan jeg ha hele året. Fin helg dere!

tirsdag 6. januar 2009

Frøken Krystall.


Godt nytt år! 2009 har startet. Jeg begynner bloggen med et eventyr.
Lille frøken Krystall.

Hun var et bittelite snøfnugg som vandret hvileløst omkring. Hvordan skulle hun gjøre det da tro? Hoppe i det eller…..
Alle de andre snøfnuggene danset og lo omkring henne. ”Du tørr ikke du, du er for liten. Se på meeeeeeeeeeeeeeeeeg!” Så forsvant den engelen av sted gjennom hullet i skyen og ut i det ukjente.

Krystall het hun, fordi hun lignet det, en snøkrystall altså. Hun var hvit, gjennomskinnelig og vakker, men så umåtelig liten. Snøen var kald å sitte i, men hun satte seg likevel. Når hun bøyde hodet ned, så oppdaget ikke de andre henne. Da kunne hun vente litt til.

De små hendene hennes tvinnet det lyse englehåret, og tårene hennes var som glitrende perler. Hvor skulle hun få mot fra? Snøkongen tittet bort på henne og smilte. Smilet var så varmt, at hun var redd hun skulle smelte. Men en isende Nordavind kjølte henne ned. Hun mer hørte enn så at Kongen kom mot henne. Det knitret i den kalde snøen og bakken vibrerte litt. Hun løftet ansiktet opp, men skjulte ikke tårene. ”Jeg tørr ikke hoppe jeg. Forstår du det? Hva kan jeg gjøre for å være her i vinterland for alltid da?”
Kongen bøyde seg ned og blåste forsiktig på kjolen hennes. Snart glitret den enda mer av rim og is. ”Du er så vakker lille englevenn, at du tar helt pusten fra alle her. Men nå er det din tur. Du er klar nå.”
Kongen satte seg forsiktig ned ved siden av henne og pratet vennlig. ”Du forstår lille Krystall, du skal ut på en fin reise. Det er ikke noe skremmende med det. Hopper du ut av hullet i skya, så seiler du av sted som bare et snøfnugg kan. Stille svever du i luften og vinden vil sende deg hit og dit. Det kommer til å kile i magen, og du vil le mer enn du noen gang kommer til å gjøre siden i livet.

Så til slutt vil du lande et sted på jorden. Enten på et tre, et fjell, et dyr, på gresset eller i vann. Da er reisen din bare så vidt begynt. Du kan lande på en snømann også, eller på votten til et barn. Det siste er den største lykke. Barna kan se deg, forstår du. Et barn vil forsøke å ta vare på deg, men det kan ingen. Du må ta vare på deg selv.
Etterhvert blir du til vann, om du vil eller ikke. Livet til snøfnuggene er ganske variert må jeg si. Så når sommeren kommer, vil du stige til denne skyen igjen i form av damp en strålende varm dag.
Da må du sove i skyene og bli vugget i lange tider, før det igjen er tid for å finne fram den fineste kjolen din med snøkrystaller og glitter. For hvert år blir du større og modigere. Så kom deg av sted nå, så du kan begynne din reise. Det er det snøfnugg er født til, forstår du.”

Lille Krystall reiste seg, men hun var veldig forsiktig med å børste av seg snøen. Tenk om noen av de vakre rimfrostrosene falt av? Så trippet hun forsiktig bort til hullet i skya. Stadig hoppet det andre snøfnugg ut i lufta. De skrek av frys, og noen holdt hverandres hender for en stund.
En liten glittergutt som het Ole, bukket for henne. ”Skal vi seile sammen du og jeg?” spurte han. Bittelille Krystall rakk han bare til skuldrene, men de var et vakkert par. Snøkongen klappet dem på hodet og ønsket dem god reise.

Idet du hoppet ut, holdt Krystall den vakre glittergutten hardt om halsen. Så seilte de av sted. Det gikk fort, men de kunne høre Snøkongen rope. ”Pass på dere selv, og velkommen tilbake!”

De seilte til den ene siden og til den andre. Begge lo så rimen på klærne løsnet. Det glitret omkring dem der de svevde ned mot bakken. Overalt danset det snøfnugg omkring dem. I mengder hadde de hoppet, da endelig lille Krystall hadde våget. Overalt sang og lo det av glade snøengler. Aldri hadde hun følt en slik lykke. Nordavinden var med dem på reisen, så de skulle få fly lengst mulig.

Så ser du himmelen full av dalende snø, må du strekke ut hendene dine. Kanskje de bittesmå snøenglene Krystall og Ole får lande på din vott. Selv om du ikke vil kunne se ansiktene deres fordi du er voksen, så kan jeg garantere deg at du vil oppdage en vakker snøkrystall. Skynd deg å studere den, før den smelter.