tirsdag 6. januar 2009

Frøken Krystall.


Godt nytt år! 2009 har startet. Jeg begynner bloggen med et eventyr.
Lille frøken Krystall.

Hun var et bittelite snøfnugg som vandret hvileløst omkring. Hvordan skulle hun gjøre det da tro? Hoppe i det eller…..
Alle de andre snøfnuggene danset og lo omkring henne. ”Du tørr ikke du, du er for liten. Se på meeeeeeeeeeeeeeeeeg!” Så forsvant den engelen av sted gjennom hullet i skyen og ut i det ukjente.

Krystall het hun, fordi hun lignet det, en snøkrystall altså. Hun var hvit, gjennomskinnelig og vakker, men så umåtelig liten. Snøen var kald å sitte i, men hun satte seg likevel. Når hun bøyde hodet ned, så oppdaget ikke de andre henne. Da kunne hun vente litt til.

De små hendene hennes tvinnet det lyse englehåret, og tårene hennes var som glitrende perler. Hvor skulle hun få mot fra? Snøkongen tittet bort på henne og smilte. Smilet var så varmt, at hun var redd hun skulle smelte. Men en isende Nordavind kjølte henne ned. Hun mer hørte enn så at Kongen kom mot henne. Det knitret i den kalde snøen og bakken vibrerte litt. Hun løftet ansiktet opp, men skjulte ikke tårene. ”Jeg tørr ikke hoppe jeg. Forstår du det? Hva kan jeg gjøre for å være her i vinterland for alltid da?”
Kongen bøyde seg ned og blåste forsiktig på kjolen hennes. Snart glitret den enda mer av rim og is. ”Du er så vakker lille englevenn, at du tar helt pusten fra alle her. Men nå er det din tur. Du er klar nå.”
Kongen satte seg forsiktig ned ved siden av henne og pratet vennlig. ”Du forstår lille Krystall, du skal ut på en fin reise. Det er ikke noe skremmende med det. Hopper du ut av hullet i skya, så seiler du av sted som bare et snøfnugg kan. Stille svever du i luften og vinden vil sende deg hit og dit. Det kommer til å kile i magen, og du vil le mer enn du noen gang kommer til å gjøre siden i livet.

Så til slutt vil du lande et sted på jorden. Enten på et tre, et fjell, et dyr, på gresset eller i vann. Da er reisen din bare så vidt begynt. Du kan lande på en snømann også, eller på votten til et barn. Det siste er den største lykke. Barna kan se deg, forstår du. Et barn vil forsøke å ta vare på deg, men det kan ingen. Du må ta vare på deg selv.
Etterhvert blir du til vann, om du vil eller ikke. Livet til snøfnuggene er ganske variert må jeg si. Så når sommeren kommer, vil du stige til denne skyen igjen i form av damp en strålende varm dag.
Da må du sove i skyene og bli vugget i lange tider, før det igjen er tid for å finne fram den fineste kjolen din med snøkrystaller og glitter. For hvert år blir du større og modigere. Så kom deg av sted nå, så du kan begynne din reise. Det er det snøfnugg er født til, forstår du.”

Lille Krystall reiste seg, men hun var veldig forsiktig med å børste av seg snøen. Tenk om noen av de vakre rimfrostrosene falt av? Så trippet hun forsiktig bort til hullet i skya. Stadig hoppet det andre snøfnugg ut i lufta. De skrek av frys, og noen holdt hverandres hender for en stund.
En liten glittergutt som het Ole, bukket for henne. ”Skal vi seile sammen du og jeg?” spurte han. Bittelille Krystall rakk han bare til skuldrene, men de var et vakkert par. Snøkongen klappet dem på hodet og ønsket dem god reise.

Idet du hoppet ut, holdt Krystall den vakre glittergutten hardt om halsen. Så seilte de av sted. Det gikk fort, men de kunne høre Snøkongen rope. ”Pass på dere selv, og velkommen tilbake!”

De seilte til den ene siden og til den andre. Begge lo så rimen på klærne løsnet. Det glitret omkring dem der de svevde ned mot bakken. Overalt danset det snøfnugg omkring dem. I mengder hadde de hoppet, da endelig lille Krystall hadde våget. Overalt sang og lo det av glade snøengler. Aldri hadde hun følt en slik lykke. Nordavinden var med dem på reisen, så de skulle få fly lengst mulig.

Så ser du himmelen full av dalende snø, må du strekke ut hendene dine. Kanskje de bittesmå snøenglene Krystall og Ole får lande på din vott. Selv om du ikke vil kunne se ansiktene deres fordi du er voksen, så kan jeg garantere deg at du vil oppdage en vakker snøkrystall. Skynd deg å studere den, før den smelter.


7 kommentarer:

Anne på Moseplassen sa...

så koselig eventyr :)
Kjempehyggelig at du vil være med også denne gangen!

Ida sa...

Vidunderlig vakker fortelling.
Når man har evnen til å se så poetisk og lyrisk på livet og vinteren, ja da er man ett VAKKERT menneske! :)))
Ha en fin fin vinterdag, kjære deg. :)

Anne-Berit sa...

Så nydelig fortelling.Må prøve å se nøyere på snefnuggene heretter.Ha en fin dag.Klem!

Petunia sa...

Vakkert!
Veldig vakkert!
Klem fra meg

heidi sa...

Søtt eventyr til lille Krystall. Nydelig!

Bente sa...

Fine bilder :-)
/Bente

Line sa...

For ei nydelege forteljing, får reint frysningar her...
Får prøve å studere snøfnugga bedre heretter:0)